Er det blitt inn å gi friske folk en diagnose ?

Det er så mange som sliter i dag med angst, depresjon, dårlig selvbildet, selvmordstanker og andre stusslige ting. At dette øker mer og for årene som går er det jo ingen tvil om dessverre.

Jeg jobber hele tiden med å bevise for folk hvor viktig det er å komme seg ut i naturen om du er sliten og lei, ikke sett deg ned i sofaen forran tv'n eller enda værre, ikke sykmeld deg. Kom deg ut,ta deg en fjelltur med telt og en venn eller venninne. Det hjelper så mye med frisk luft, en fjelltopp eller ett fiskevann. Det har ikke noe å si om du er friluftsinteressert eller ikke, alle har godt av å komme seg ut av byen og inn i skauen eller opp på fjellet.

Du trenger ikke gå flere mil for å komme til en fin beroligende plass, spesielt ikke i dette fantastiske landet vi bor i. Det finnes tusenvis av plasser hvor du kan kjøre bil helt inn til campområdet hvor du kan planlegge turer ut derfra. Du trenger ikke være en Lars Monsen for å dra på telttur, det eneste du trenger er å tørre . Sovepose, telt, gode klær og sko, mat, drikke og trua på at dette blir hyggelig, ja da er du jammen langt. Begynn med korte turer i nærmiljøet før du begynner øke om du finner ut at i deg bor det jammen en liten friluftsentusiast alikevel.

Selv har vi gjennom firmaet vårt hatt med oss folk ut i arb.trening , ungdom gjennom barnevernet og forskjellige organisasjoner ut på friluftsopplevelser. Det å se at folk føler de mestrer noe gjør virkelig noe med meg og oss. Det å se hvor lite som skal til er helt fantastisk. Det kan hende at folk som blir medisinert for alt mulig rart heller skulle blitt tilbydt en annen behandling før medisinene kom på bordet. Hva med heller forsøke å bygge opp folk og deres selvbildet istedenfor å proppe i de medisiner å bryte de ned.. . Jeg vet dette er skummelt å ha meninger om, men det driter jeg i, det må ha gått sport i å gi folk en diagnose?

Jeg var ei uroligkråke på skolen, rævva karakterer og klarte vel som nå skjelden å konsentrere meg, lurer på om jeg hadde blitt diagnostisert med ADHD om jeg hadde gått på skolen i dag?. Kanskje hadde jeg blitt proppa med Ritalin for å ikke være en plage for de andre i klassa, ? Nei ikke veit jeg, kom meg da sånn ca greit gjennom skolen uansett og fikk meg ett fagbrev. Ett fagbrev som murer, noe som jeg slettes ikke trivdes mye med å være, vet ikke hvorfor men følte hvertfall ikke at det var noe for meg.

Jobbe med folk, hjelpe folk, være der for folk og ikke minst kunne hjelpe de til å føle at de er verdt noe er det jeg brenner for. Skulle ønske at politikerne kunne fått opp øya sine og heller bruke penger på barn og unge før de havner på skråplanet. Å forebygge er mye penger spart, kunne Erna & co bare innse det.

Bare det at budsjetter og midler på skoler omkring er så lave at de ikke kan sende en gutt eller jente ut fra skolen en dag i uka gjør meg dårlig. Tenk om den ene dagen gjør at denne personen faktisk føler mestring. Tenk om dette gjør at hun eller han ikke havner på gata. Tenk om dette gjør at denne personen blir en ressurs for samfunnet istedetfor en millionutgift.. Så forbanna lite skal faktisk til for å redde ett liv, og for at en ung jente eller gutt velger bort stoff og kriminalitet.

Stapp huet i en bolle med kaldt vann alle dere i det gule huset ved Carl Johan og handle nå, det kan redde liv..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Jan-Kåre Heiberg

Jan-Kåre Heiberg

34, Gjøvik

Skjeggløs,barnslig friluftsliventustiastisk gladkar fra Gjøvik på 34 år. Jeg er med og eier to friluftsbaserte firmaer, det ene heter Over skog og Heiberg(OSOH) og det andre heter Tentipi Rental Hamar(TRH). Osoh er ett friluftsbasert eventfirma på Gjøvik mens TRH er ett lavvoutleiefirma som har base på Nes på Hedemarken. Ikke i nærheten av rik på penger men begynner bli rik på opplevelser, noe jeg setter mye høyere siden man bare(tror jeg) lever en gang. Jeg lever ett veldig aktivt liv utendørs med mye tur i skog og mark både på fritiden og i jobb.Har 20 hunder, ei knall pen,snill,fin og tålmodig dame og ett hus delvis på landet. Følg meg her og se hvordan du faktisk kan kombinere jobben med hobbyen og leve ut drømmen. Du må tørre å prøve selv om veien kan virke lang, du kommer frem selv uten kart og kompass. ALT ER MULIG

Kategorier

Arkiv

hits